Jeg gikk en tur på stien og følte skogens ro….

…og plutselig på stien sto en…. Dere skal få høre resten etterpå ; )

Nå er høsten kommet, og det er tid for heftig gressenketilstand – gemalen skal på jakt.

I helga var han på jakt, så jeg tok med meg tøttene mine og dro på landstedet : )

Her har eldstetøttas sko sneket seg inn mellom mine

Litt annen stil enn mora kan man si – stilen min kan dere se her : D

På lørdagen ville jeg ta dem med meg opp på toppen til Engelen, og da dukket problemene opp….

Eldstetøtta: Æ bli me bare om de e tørt dær vi ska gå

Siv: Har du itj me dæ anna sko einn dæm såmm står i gangen???

Eldstetøtta: Jo da, æ har joggesko – men dæm kainn itj bli blaut eller skitten…

Siv: Så ta marsjstøvlan min da!

Eldstetøtta: E du gal?! Æ kainn itj vis mæ i sånne sko….

Siv: Ta Eccosko’n såm står i gangen da!! (Her begynner sikkert en viss utålmodighet å høres i stemmen min)

Eldstetøtta: Dæm e støgg!

Siv: Du kainn bruk dine egne – de e itj bløtt sjø (Her går jeg over til en annen taktikk), å om d e litt bløtt, så e de bare å gå roint

Eldstetøtta: Korr lang ti’ tar de da?

Siv: Kjære mæ…de e bare snakk om å gå roint en damm eller nåkka – vi ska ikke gå gjennom et myrområde!!

Og så gikk vi da, og jeg har nok et inntrykk av at eldstetøtta har gått LITT for mye på asfalt de siste årene – i alle fall er hun ikke særlig vant til å ferdes i litt ulendt terreng

Eldstetøtta: Mammaaaaa…. ikke gå fra mæ

Mamma tusler tilbake og holder sin eldste datter kjærlig i hånda der det trengs

Eldstetøtta: Koss’n meine du at æ ska kåm mæ åver der?? HÆ! Ka du si…ska æ håpp??

Litjtupp var også behjelpelig i oppgaven med å geileide sin søster

Eldstetøtta: Ska æ ne’ hær? Koss’n?

Siv: Du sætt bare deinn ene fot’n dær, å så sætt du deinn andre fot’n på deinn steinen dær. æ ska ta i mot æ sjø

Siv: Såinn ja – du klar de jo sjøl…SÅ BRA! (Jeg skjønner viktigheten av å rose mine barn når de mestrer)

Eldstetøtta: MAMMA!!! Æ SITT FAST!!

Jeg snur meg rundt og ser på, og steinen hun skulle tråkke på hadde snudd seg helt rundt og sto stødig på ankelen hennes

Hva gjør jeg da? Selvfølgelig løfter jeg bort den store steinen slik at hun kommer løs, men ikke før latterkrampen har gitt seg : P

Jeg syns selvfølgelig ikke at det er artig at ungene mine skader seg, men hele turen ble etterhvert så komisk

Det hører til historien at eldstetøtta og litjtupp lo godt de også – faktisk så sto vi krokete av latter alle tre

Etter å ha vært oppe på Engelen dro vi tilbake til landstedet og spiste vafler, og vi var enige alle tre om at vi hadde hatt en fin tur ; )

Ser at denne delen av innlegget ble litt vel langt, så jeg kommer tilbake til hva jeg møtte på stien en annen dag

Ha det godt alle sammen – klem Siv

PS Eldstetøtta har lest innlegget før jeg publiserer det, og hun HAR godkjent det : D