Oda!

En av mine kjære lesere ønsket at jeg skulle komme med et dypdykk i bokhylla mi, og jeg gjør jo mye for å tekkes dere : ) Mulig dette blir en fast ukentlig ‘post’ – jeg får se. Og så kommer det også an på om det er flere som syns det er interessant å lese om bøkene i bohylla mi ; )

Jeg velger å begynne med den aller beste boka jeg vet – nemlig Oda! av Ketil Bjørnstad. Jeg har lest den MANGE ganger, og slutter aldri å undres.

Følgende innlegg består av litt ‘klipp og lim’ fra nettet, både med tekst og bilder – og noen kommentarer fra meg

Oda! er dokumentarromanen om Oda Krohg, embetsmannsdatteren som ble Kristiania-bohemens kvinnelige lederskikkelse - et ideal for mange, dyrket som en myte. Men hvem var Oda Krohg? En nytenker, en banebryter? Eller en ulykkelig malerinne, et offer for mennenes visjoner om kvinnen og den frie kjærlighet, splittet mellom rollene som skjøge og madonna?Mange av samtidens fremste kunstnere og forfattere ble merket av henne. Edvard Munch, Jappe Nilssen, Hans Jæger, Sigbjørn Obstfelder, Gunnar Heiberg og ikke minst Christian Krohg, som ble hennes ektemann.I denne medrivende beretningen har Ketil Bjørnstad gjendiktet det som hendte med henne, og det som han tror har hendt.

Oda her med Jappe Nilssen

Oda med alle sine menn (Kristianiabohemen I (radering 1895), på Grand Cafe. Edvard Munch, Christian Krohg, Jappe Nilssen, Oda Krohg, Hans Jæger, Gunnar Heiberg og Jørgen Engelhardt)

Til musikkstykket Leve Patagonia skrev Ketil Bjørnstad i 1978 sangen Sommernatt ved fjorden. Her er det ei 12 år gammel jente som synger den, og den er helt nydelig. Teksten kan også leses som et dikt. En av Odas søstre ser ut av vinduet en sommernatt, og ser Oda og Hans Jæger i en pram ute på fjorden. Hans Jæger var nærmest besatt av Oda.

1.
Jæger ror
og Oda sitter foran
i en pram som de har tatt.
Jeg står ved vinduet i natt
og en fiol er min trøst.
Snart vil sommervinden varsle høst.
Men lyset er i nord.
Vær velsignet du som ror.
2.
Båten glir.
Nå slipper Jæger årene
og bøyer seg langt frem.
Hun tar hans hånd, den er hans hjem.
Hun ler, jeg ser at en pram
vender nesen ned så blygt i skam
for det som skjer ombord
og de feberhete ord.
3.
Noe skjer.
Han ligger der med hodet i
min søsters mørke fang.
En svarttrost vekker oss med sang.
En liten båt glir avsted
mellom natt og dag i fjordens led
ved Hvitsen der vi bor.
Jæger retter seg og ror.
4.
Nok en natt
er over, lyset kommer brått.
Min søster er litt trett.
Et dampskip fløyter, han ror rett
mot dette hus. Det var alt
og jeg skjelver, det er ganske kaldt,
men Oda Larson ler
mot sin bleke kavaler.
5.
Båten blir
fortøyd til bryggen nedenfor
mitt vindu, de står opp.
Han prøver løfte hennes kropp.
Han elsker alt det hun er.
Men han skjønner at han er for nær.
Han kysser hennes hår.
Solen kommer, og han går....

Oda var gift med Christian Krohg. Christian Krohg var meget opptatt av realismen og malte mange samfunnskritiske bilder og skrev, for sin samtid, sjokkerende bøker bl.a Albertine.

På politilegens værelse og Kampen for tilværelsen

Oda var gift med Jørgen Engelhardt da hun ble maleelev hos Christian Krohg. Forholdet utviklet seg, og hun gikk fra sin mann (noe som nærmest var utenkelig på den tida). Hun ble som kjent senere gift med C. Krohg.

Nå følger noen av bildene malt av Oda Krohg

Japansk lykt Abbonent på Aftenposten

Her er det ektemannen Christian Krohg og datteren Nana som er avbildet

Det er sikkert 15 år siden jeg leste boka for første gang, og jeg ‘ser’ nye ting hver gang jeg leser den etterhvert som jeg selv blir eldre. Den har gitt meg en fascinasjon for Kristianabohemen og kretsene rundt denne. Mange norske bohemer hadde tette kontakter med kunstnerne på Skagen, og boka har ført til at jeg to ganger har vært på Skagen – jeg har gått kunstnerstien i gamle Skagen, jeg har vært og sett utstillinger og jeg har i vært i hagen på Brøndums Hotell for å se hvor C. Krohg malte bildet Hip Hurra

Jeg ser det spennende i livet bohemen levde, men jeg ser også slitet og fortvilelsen. Jeg ser gleden ved samholdet, men også all skitten ‘det frie liv’ kunne føre med seg. Jeg beundrer Oda fordi hun torde følge hjertet og gå imot strømmen – hun satte spørsmåltegn ved hvordan det var forventet at kvinner skulle leve sine liv.

Jeg har også lest ‘Historien om Edvard Munch’ og ‘Jæger’ av Ketil Bjørnstad. Med å ha lest disse tre bøkene, får man historien til de samme menneskene sett gjennom forskjellige øyne

Ettersom det ikke er meningen at jeg skal skrive en avhandling, så avlutter jeg her med å si at JEG ANBEFALER DEG Å LESE BOKA

Ha en litteraturrik kveld – klem Siv

Ps Minner om blogglotteri - link til høyre på sida