Arven etter oldemor, farmor og svigermor

Jeg har vært så heldig å arve noen småting som kanskje kan virke som rask for andre, men som for meg betyr mye og inneholder masse minner

Dette sybordet kommer fra oldemoren min. Da jeg fikk det, var det malt – men det var veldig in i tiden med lut akkurat da, så malinga ble fjerna. Nå har jeg lyst til å male det hvitt, og få på det et fint motiv i front. Jeg har også lyst til å få hjul på det, slik at jeg kan bruke det som et syskrin.

Oppe på syskrinet er et putevar i hardangersøm, og jeg vet at dette ble laga til farmor ble født. Til vanlig har jeg jeg ei pute inni, og det ligger i skuvsenga vår. Selv om det er gammelt, syns jeg det er altfor fint til å gjemmes bort i et skap. Da jentene var små, brukte de det.

 

Det er lett å se at disse “stoppesoppene” er godt brukt. Så vidt jeg vet er den til venstre etter oldemor, og den til høyre etter farmor. Jeg fryder meg når jeg selv bruker dem.

Denne boksen med innhold har jeg fått etter svigermor. Farmor hadde også en sånn, og jeg husker godt at jeg fikk leke med knappene hennes da jeg var lita. Det er vel flere enn jeg som husker disse boksene? Jeg kaster aldri et plagg med knapper uten å sprette ut knappene først – har vel fått det inn med morsmelka ;-)

Se denne nydelige sisilerte brodersaksa – noe annet enn trepakningene vi kjøper på Ikea….

Den flate metalleska er det nåler i – også hattenåler. Det er en gammel sigaretteske – men de var nikotinsvake skal vite….

Takker de før meg for de positive opplevelsene de har gitt meg ifht håndarbeid.

Ha en fin onsdagskveld – klem fra Siv