Jeg hadde en plan om å få til et bokinnlegg med jevne mellomrom, men det viser seg at det heller blir med ujevne mellomrom – greit at jeg ikke blir helt forutsigbar og da ; )
Denne gangen skal jeg skrive litt om noen av bøkene til Tove Nilsen
Denne romanen er en barndomsskildring fra Bøler i Oslo, fra den aller første drabantbygenerasjonen. Tre 11-åringer suger til seg inntrykk fra voksenverdenen. Fra beste plass på galleriet spionerer de på det livet de i alle fall ikke vil kopiere. Dette er den første romanen om Tove som vokser opp i drabantbyen Bøler i Oslo.
Boken fortsetter fortellingen med flere av personene fra Skyskraperengler. Nå er Tove 13 år, det er sommerferie, og når hun ikke er sammen med Siri eller går tur med fru Hoffs hund, leser hun bøker. Dessuten er Goggen hjemme og dukker opp mye oftere enn før. Det blir en mer begivenhetsrik sommer enn Tove har forestilt seg, og når den er over, er mye blitt annerledes. Dette er den andre romanen om Tove.
Her møter vi igjen Tove og Goggen fra Skyskraperengler og Skyskrapersommer. Tove er på besøk hos farmor og farfar ved Drammensfjorden. En dag sniker hun seg avgårde til en telefonkiosk der hun ringer til Goggen som er plassert i forbedringsanstalt på Bastøy. Litt senere er han på rømmen fra både politi, foreldre og skole og Tove er den eneste han stoler på. Dette er den tredje romanen om Tove.
Førjulsvinter 1968. Tove og Goggen er blitt tenåringer. Noen måneder før det første mennesket setter sin fot på månen, tennes julegrana i borettslaget. Opp i den klatrer hele Bølers syndebukk, Goggen. Men ingen strekker ut en hånd for å hjelpe den fulle kameraten som ligger med ansiktet i snøen. Ikke engang Tove. Hjemme hos Tove vanker utenlandske sjøfolk, det er dekkede bord og raushet. Men om nettene krangler foreldrene inntil det fysisk truende. Goggen er den eneste Tove føler at hun kan stole på, men i løpet av denne vinteren blir de ugjenkallelig drevet fra hverandre. Hvorfor gikk det som det gikk med Tove og Goggen, hvorfor skulle akkurat de ende som uløselighetene i geometrien?
Nå har jeg gjort det så enkelt at jeg rett og slett har lett opp bilder på nettet, og teksten til hver bok er henta fra bokklubben.no
Tove Nilsen er 20 år eldre enn meg, og hun beskriver sin egen oppvekst – allikevel er det så mye jeg kjenner meg igjen i. Noen ganger lurer jeg på om jeg er født 20 år for sent – har en egen dragning til oppvekstskildringer fra 50 og 60-tallet (det vil dere skjønne etter neste bokhylleinnlegg).
Da jeg var ferdig med ”G for Georg”, husker jeg at jeg følte meg helt tom – boka kunne da vel ikke slutte der….jeg måtte bare få vite hvordan det gikk med dem. Gleden var derfor stor da Tove Nilsen kom med bok nr 4 “Nede i himmelen”. Det er ikke så veldig lenge siden jeg kjøpte den, men jeg slukte den i løpet av et par dager da jeg først fikk den i hus. Rett etter at jeg ble ferdig med den, leste jeg de tre første i serien også. Jeg liker bøkene fortsatt like godt, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest dem før.
Jeg liker veldig godt språket til Tove Nilsen, og stilen hun skriver i.
Nå har jeg lyst til å ‘lure’ litjtupp bort fra Twilight-sagaen og Harry Potter, og få henne til å lese disse bøkene. Det kunne vært veldig artig å høre hva en tenåring syns om bøkene som handler om jenter i hennes alder.
Nok en litterær anbefaling fra denne kanten : )
Før jeg avslutter, må jeg bare fortelle dere at jeg har vært på skitur i dag : D Det gikk faktisk bra, og alle bein og lemmer er fortsatt hele (datt ikke en eneste gang, så det så…). En kjempefin dag i marka med 300! unger og strålende sol – jeg har allerede ‘plukket’ årets første fregner : )
VELKOMMEN TIL MINE NYE FØLGERE!
Ha en fin kveld alle sammen – klem Siv
PS Minner om Marie Antoinette-konkurransen min