Marius i alpakka, gjettekonkurranse, perfeksjonisme….og jeg gruer meg

Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor perfekt en rose er. Jeg er spesielt glad i hvite roser – disse kjøpte jeg for snart ei uke siden, og de er fortsatt like fine. Sist gang kjøpte jeg en pakke hvite og en pakke rosa, og jeg satte dem i samme vase – de hvite visna etter få dager mens de rosa sto mye lengre. Kan det være at de ikke tålte å stå sammen?

Det er ikke så veldig lenge til jeg er ferdig med Mariusen jeg begynte med i påska. Jeg tar faktisk tida når jeg strikker, og i den forbindelse skal jeg ha en liten gjettekonkurranse.

Den som gjetter nærmest på hvor lang tid jeg har brukt på å strikke genseren, får 2 nøster bomullsgarn og en bit bomullstoff : )

Jeg trekker vinner den dagen genseren er ferdig. Link gjerne til gjettekonkurransen : )

I morra skal jeg møte dem som tar samme studiet som meg, og jeg skal presentere en Forsknings- og utviklingsoppgave jeg skal skrive. Denne oppgaven teller halve karakteren for dette semesteret, og jeg tror jeg har funnet noe bra å forske på. Jeg har laga en Prezi (som forøvrig er et knallbra alternativ til Powerpoint), og håper mine medfødte talegaver ikke svikter meg i morra heller ; ) Jeg må ærlig innrømme at sommerfuglene i magen blir helt ville når jeg tenker på morradagen – uæh! Kryss fingrene for meg da, folkens : D

Ha en flott søndag – klem Siv