Fredag og lørdag var dager da sjokknyhetene rullet inn over skjermen – hvor enn du snudde deg var det ny og tragisk informsjon vi fikk. Vi alle i hele landet, og ut over landegrensene gikk med de samme tankene i hodet. Det vi så og hørte var helt ubeskrivelig, og slett ikke til å fatte. Vi stilte oss og hverandre mange spørsmål – og det var ikke lett å finne svar.
Da den første nyheten om Regjeringskvartalet kom, var jeg utrolig glad for at eldstetøtta var kommet hjem fra Oslo. Ingen visste enda da hvem som hadde gjort det, eller om det var mer i vente. Sjokkerte var vi vitner til de enorme ødeleggelsene, og til fortvilte mennesker som dessverre hadde vært der akkurat da. Det er bra det var midt i fellesferien, slik at det ikke var enda fler som var på jobb.
Grusomhetene stoppet ikke der – det tok ikke lang tid før vi ble klare over hva som foregikk på Utøya. Det er ikke til å fatte…. Jeg la meg fredag kveld i den tro at det var 10 omkomne der. Sjokket var enormt da vi lørdag morgen våknet til nyhetene om at omfanget var så enormt mye større. Det er ikke mulig å holde tårene tilbake når man får slike nyheter.
Som AUF-medlem har eldstetøtta tidligere vært på Utøya. Jeg husker spenningen, gleden og forventningen over å skulle dra dit på sommerleir. Jeg husker de glade meldingene jeg fikk underveis, og for en stor, lykkelig opplevelse det hadde vært for henne å være der. Det er nok akkurat de samme følelsene alle årets ungdommer hadde også, bare at denne gangen fikk sommerleiren et tragisk utfall.
Naturlig nok kjenner hun mange av AUF’erne her i Trondheim, og en god kamerat av henne står på lista over savnede. Uvissheten har vært vond.
Jeg har vel, som de fleste andre, sett det aller meste av nyheter som har rullet over skjermen de siste dagene. Det er nesten så det er mer enn hva man klarer å ta inn over seg, men allikevel trekkes vi mot mediene som viser og forteller oss hva som skjer. Vi VIL vite, men på samme tid skulle vi ønske vi hadde sluppet å se og høre så mye.
I går deltok den nærmeste familien min og jeg på minnemarkering på Torvet, og vi gikk i minnemarsj for alle de berørte. Det var en sterk opplevelse å være der sammen med 20.000 andre. Regnet pøste ned, men det gjorde ingenting – regnet ble omtalt som tårer fra himmelen. Det var godt å delta.
Jeg syns det offentlige Norge har taklet dette på en fin og verdig måte, og de har også bidratt til at vi har stått sammen i fortvilelsen og sorgen. Alle er vi berørte av dette, noen mye mer enn andre – jeg håper at det etterhvert vil bli mulig å leve med dette, og at de som trenger det så lenge de trenger det, får den hjelp de har behov for.
Vi må alle tilbake til hverdagen igjen, men det føltes ikke rett for meg å skrive om håndarbeidssyssler riktig enda – ifht bloggen var det riktig for meg å skrive dette før jeg går tilbake til hverdagslige saker her.
Fortsett å ta vare på hverandre – varm klem fra Siv
Tusind tak for dine ord. Her i Danmark har vi også fulgt de tragiske begivenheder på tæt hold og været mærket af sorgen. Vi har grædt med jer og for dem, som har mistet.
SvarSlettJeg har også forsøgt at sætte ord på de sidste par dage, selvom det ikke umiddelbart er let. Men jeg tænker, at vi skal tale og skrive om det. Huske på dem, som har fortjent at blive husket. De unge mennesker, som så brutalt blev nedslagtet på Utøya. Og på dem, som overlevede, men som er mærket for livet.
Og så går livet videre. Det føles mærkeligt, forandret, men vi skylder hinanden at forsætte. I kærlighedens navn! :)
Klem tilbage til dig
Kloke ord, Siv. Så vondt å se og lese om grusomhetene, men man klarer liksom ikke heller la være. Godt å se den store oppslutningen blant alle som deltok på de ulike markeringene i går.
SvarSlettJa, jeg har gått ved siden av meg selv siden fredag, og bloggelysten har ihvertfall ikke vært tilstede. Tenker det var rørende og godt med samlingen på torget i går kveld.
SvarSlettMan må ta tak i hverdagen igjen, men aldri glemme!
Klemmer fra meg
Det har vert en forferdelig helg, tårene sitter løst og det hele er vel nesten ufattelig......Varme tanker til alle landsmenn, og spesielt til de berørte.........
SvarSlettSå vakkert sagt. Og jeg føler likens. Det hele er liksom litt surrealistisk, vanskelig å fatte.
SvarSlettMen hverdagen kommer og vi skal tilbake til den også. =) Klem
Ja Siv dette har vært noen fæle dager,helt uforståelig...
SvarSlettFine ord fra deg her:)
Varm klem Linda:)
Det har vært uvirkelige dager i det siste. To gutter fra vår gate kom velberget hjem fra Utøya, men de skal i hele SYV begravelser de neste dagene. Stakkars ungdom - men det var godt å snakke med dem og se dem i gata vår igjen. Men det nytter ikke å glemme at det er mange rundt om som sitter fattige igjen.....
SvarSlettHei...
SvarSlettja, det er vært noen rare og tunge dager. Føler at jeg har vandret rundt i en stor boble, hvor det eneste jeg har gjort er å sitte ved pc'en og trykket oppdater. Og enda kjenner jeg ingen som er berørt(tror jeg) Stakkers alle de som var der, eller hadde noen som var der. Ord blir så fattige.
I dag er første dagen hvor jeg føler at jeg er på rett spor igjen, at jeg har tatt tilbake hverdagen.
Ønsker deg fortsatt fine sommerdager, tross alt det vonde og meningsløse!
klem
Det har vært grusomme og tårevåte dager hos oss alle i landet vårt, disse dagene. Det er så himla ufattelig at ett lite menneske kan skape så mye sorg og være så gjennomsyret av ondskap!!
SvarSlettFatter ikke hvordan vi skal kunne legge dette bak oss noen gang, og jeg har så vondt av alle som sto ofrene nærmest!
Ønsker deg en fin dag, kjære Siv.
Klem, Anne:)
Det har vært noen vanskelige dager, og det virker som alle man kjenner har blitt berørt på en eller annen måte. Smått må vi gå hverdagsstien videre. Klem fra meg.
SvarSlett