Handyman vs Handykvinne

Jeg er en mester i å dra hjem forskjellige ting, og har et utømmelig lager av gode ideer. Det er ikke sjeldent gemalen spør meg “Hva i all verden skal du ha den der til?” eller “hvor har du tenkt at den der skal stå – huset er fullt”.

Som regel har jeg svar på rede hånd, og snakker meg glatt ut av de fleste “situasjoner” ;-) Men det hender seg at jeg må argumentere litt, og jeg merker at jeg har vært nødt til å grave dypere i argumentasjonsposen min den siste tiden.

Mange ganger finner jeg på forskjellig som hadde vært kjempesmart å gjøre, eller noe som kommer til å bli kjempestilig – jeg starter opp med friskt mot, og så ender det opp med at gemalen gjør det ferdig.

Nå er det huset som må friskes opp (og det er forøvrig en vegg eller to som blir friska opp hvert år). Gemalen kommer hjem fra jobb, spiser middag og slapper av litt – og så er det på med arbeidstøy og igang (og er det ikke husmaling, så er det noe annet).

I dag skulle jeg også male (jeg har dratt hjem masse ting vi GARANTERT kommer til å sette pris på i hjemmet vårt) – og så finner jeg ut til min store forskrekkelse at jeg ikke engang har maletøy! Kjenner jeg får en flau smak i munnen når jeg skriver dette, men sannheten må komme for en dag…. Dette sier bare litt om hvor lenge siden det er jeg malte noe som helst her hjemme  - kanskje da vi malte stua for 8 år siden??

Da vi møttes for snart 18 år siden, var jeg ei skikkelig handykvinne som svingte både malekost og verktøy. Hva har skjedd?

Det kan være litt for lett noen ganger og sette seg ned å bli en som bare nyter ferdige resultater når man har sin egen handyman – eller så har jeg fått mer og mer vondt i orkitj’n min…..

Jeg gjør jo ting her hjemme jeg også – gemalen syr for eksempel ALDRI gardiner. Og det mangler ikke på kreativiteten eller produksjonsevnen :-)

Konklusjonen min er at jeg må være flinkere til å fortelle gemalen at jeg setter pris på det han gjør, og at jeg er stolt av å kunne vise frem et hus som hele tiden ser ordentlig ut takket være han. Og jeg skal bli flinkere til å ikke finne på gjøremål om jeg ikke har tenkt å gjennomføre dem selv – og ikke minst gjøre ferdig det jeg starter på (ufoer i strikkekurva er ikke så viktig, men de litt større prosjektene).

Denne buketten er til min kjære gemal og handyman – takk for at du er du, og at du er så flink :-)

Med dette ønsker jeg alle en flott mandagskveld og klem fra Siv